Førsteinntrykk med cochleaimplantat
Det rasler, klirrer og piper ... Simuleringen av lyder et cochleaimplantat (CI) kan produsere inni et persons hode er ganske ubehagelig for de uinnvidde. Alt høres rart og hardt, billig og kunstig ut – som et tog om natten eller et stort rom fullt av bankende maskiner. Og når noen snakker, kan det virke som du lytter til Darth Vader.
Men hjernen, denne mirakelmaskinen, takler det. Trinn for trinn lærer den å trekke informasjon fra kakofonier, hvordan filtrere tale ut av dem, hvordan skille mellom enkeltstemmer og tilordne dem til enkeltpersoner, og til og med hvordan man skal sette pris på musikk. Dette krever mye øvelse og tålmodighet. Men så, plutselig, ut av raslingen, klirringen og pipingen, dukker det opp en hel verden av hørsel.
Hørsel – der det før kun var stillhet. Implantater har uten tvil forandret verden for de som er døve eller hørselshemmede. Implantatene gjør i dag at tale kan forstås veldig bra, og musikk kan oppfattes så godt at selv nyanser av klassiske stykker kan verdsettes. Enhetene blir stadig forbedret.
Det første året er avgjørende for hørselsutviklingen
Men ett faktum er avgjørende: det er fundamentalt viktig å implantere døvfødte spedbarn i begge ørene i løpet av deres første år. «Først da kan de utvikle hørsel og tale til samme nivå som sine jevnaldrende som hører normalt,» forklarer professor Wolf-Dieter Baumgartner ved Institutt for Øre-, Nese- og Halssykdommer ved Det Medisinske Universitetet i Wien, Østerrike og Karolinska Universitet i Stockholm, Sverige.
Hjernen til et spedbarn utvikler seg raskt i løpet av de første månedene. Nevronene – nervecellene som frakter meldinger til hjernen – tar imot enormt mye i denne perioden. Hver impuls utenfra, alt som er sett, hørt, følt og smakt, oppmuntrer til at nye forbindelser skal utvikle seg mellom nervene. De to første årene av livet er hjernen er designet for å utvikle visse prosesser, som blant annet hørsel. Etter disse årene er kapasiteten til å gjøre det kompromittert. Hørselsnerven i øret mottar informasjon fra sensoriske hårceller i det indre øret. Hvis disse hårcellene er skadet, kan ikke nerven gjøre jobben sin. Og uten stimulering utvikles ikke området av hjernen som er designet for hørsel.
Dette er imidlertid ikke tilfelle hvis hørselsnerven stimuleres i tide, selv om det er ved hjelp av elektriske impulser fra en teknisk enhet. «Jeg pleide å tro at barn som ble født døve aldri kunne utvikle samme taleevne som de med normal hørsel,» sier professor Baumgartner. «Men barn som har blitt implantert i begge ørene i en alder av seks måneder, klarer nettopp det.» Legen er begeistret for innovasjonene som cochleaimplantatteknologi har kommet opp med, spesielt over de siste 20 årene. Tilbake i 2001 ble professor Baumgartner behandlet med skepsis da han på en konferanse i Los Angeles rapporterte om den store fremgangen tidlig implanterte barn gjorde. «I dag gjør alle det på denne måten,» sier han.
Jo før, jo bedre
Det første året blir sett på som en innledende, viktig tidsfrist. Inntil da lærer implanterte spedbarn å høre og snakke veldig bra – så lenge de ikke lider av forsinket utvikling. Men selv barn som blir implantert i løpet av sitt andre år etter fødsel, vil ofte kunne gå på en vanlig skole senere.
«Disse barna går gjennom alle faser av taletilegnelse, akkurat som de med normal hørsel,» sier den prisbelønte pedagogiske audiografen Ulrike Rülicke, som spesialiserer seg på å jobbe med CI-brukere. «Jo senere de får CI, jo mer blir taleutviklingen forsinket og terapien blir mer kompleks. Dette kan sette deres sjanse for å gå på ordinær skole i fare,» forklarer hun.
Jeg ser flere døve barn som er under-utfordret enn overbelastet.
Wolf-Dieter Baumgartner
Hvis operasjonen tar plass enda senere, vil ikke resultatene være like gode. «Bare halvparten av de som er implantert mellom to og fire år, begynner skolegang ved en vanlig skole,» sier professor Baumgartner. «Etter en alder av fire år er det for sent - disse barna vil aldri oppnå et normalt hørselsnivå og tale, uansett hvor mye terapi de mottar.» Eldre barn kan imidlertid dra nytte av et implantat hvis de var i stand til å snakke og høre før de mistet hørselen.
Å høre tidligere kan bety bedre hørsel
Babyer begynner allerede å trene hørselen i mødrenes livmor. Blogginnlegget som kan leses ved å klikke på knappen under, skisserer viktigheten av tidlig implantasjon hos barn.
FÅ MER INFORMASJON
Øvelse gjør mester
Terapi er viktig etter operasjonen. Hvor lenge dette varer avhenger av barnet, men vanligvis snakker vi flere år. «Først og fremst må enhetens taleprosessor justeres slik at den passer til den enkelte,» påpeker Rülicke. «Det er ofte undervurdert hvor viktig dette er. Å få det riktig tar tid og krever tålmodighet og konstant utveksling mellom barn, foreldre, terapeuter og teknikere til de ideelle innstillingene er optimalisert.»
CI-opplæring er viktig for å hjelpe brukeren til å lære å høre og snakke riktig. Men i stedet for formell opplæring, er det mer et tilfelle av spesialiserte taleterapeuter, lærere eller pedagogiske audiografer som støtter barnet i sin naturlige tale og generelle utvikling. Samtidig utdanner de foreldre – og senere, om mulig, også barnehage- og skolelærere – om hvordan de kan støtte barnet med sin tale- og hørselsutvikling. Å snakke med barnet er veldig viktig. Rülicke sier: «Tidlig implanterte barn som ingen snakker med hjemme, utvikler seg i et lignende tempo som de som blir implantert senere.» For mye omtanke og lite utfordring hjelper ikke. «Jeg ser flere døve barn som er under-utfordret enn overbelastet. Men disse barna trenger tale-intense omgivelser, passende akkompagnement og spesifikk støtte.»
Rehabilitering
Videre støtte og rehabilitering er avgjørende for å oppnå det beste resultatet. På den ene siden gir klinikker rehabilitering i en begrenset tidsrom etter operasjonen. Etter det, på den andre siden, er det MED-EL som går inn og hjelper til med materialer og ressurser som kreves for rehabilitering.
FÅ MER INFORMASJON
Professor Baumgartner er enig i at hvis barn støttes på en ideell måte, kan de oppnå minst like gode karakterer på skolen som barn med normal hørsel.
De første spedbarna som fikk en CI tidlig, er nå på vei inn i ungdomsårene. Faktisk har mange av dem allerede mestret det første trinnet på jobbstigen: å gå på en vanlig skole. For disse barna har hørselsverdenen åpnet dører.
Å samarbeide for å lykkes
Hvor godt cochleaimplantatkirurgi fungerer hos barn, avhenger av flere faktorer:
- tidlig diagnose gjennom døvhetstesting umiddelbart etter fødselen og i løpet av de påfølgende månedene
- tidlig implantasjon av begge ørene, ideelt sett fra omtrent seks måneder til ett år senest
- intensivt og sensitivt samarbeid mellom alle involverte før og etter operasjonen: fra øre-, nese-, halsspesialister, barneleger, taleterapeuter, taleforskere, audiografer, teknikere, psykologer, osv., helt til foreldre, barn og barnehage- og skolelærere
- kontinuerlig terapeutisk støtte over mange år, rettet mot barnets individuelle potensial
- intensiv deltakelse fra hele familien i alle barnets utviklingsstadier
- godt samarbeid med lærere, både i barnehagen og på skolen
Operasjonen
Operasjonen utføres under narkose og tar mellom to og en halv og tre timer for to implantater.
Ifølge professor Wolf-Dieter Baumgartner fra Institutt for Øre-, Nese- og Halssykdommer ved Det Medisinske Universitetet i Wien, regnes dette som det sikreste kirurgiske inngrepet i øre-, nese- og halsområdet og tolereres veldig bra av babyer. Noen uker etter operasjonen, når sårene er helbredet, aktiveres enheten. I løpet av de følgende månedene og årene gjøres finjusteringer regelmessig. MED-EL gir en 10-års garanti for enhetene, som varer i gjennomsnitt i 25 år.
