Starten på utviklingen av cochleaimplantatet
I 1975 studerte Ingeborg og hennes fremtidige ektemann Erwin Hochmair cochleaimplantatutvikling ved Vienna University of Technology i Wien. På den tiden var det mye skepsis rundt om det engang var mulig for et cochleaimplantat å hjelpe til med å behandle døvhet. Men Ingeborg og Erwin visste hva de ønsket å oppnå og fortsatte tross skepsisen.
– Vårt svært optimistiske mål var å designe et elektronisk implantat som ville gjøre det mulig for brukeren ikke bare å høre lyder, men også evnen til å forstå litt tale, sier Ingeborg.
I 1977 ble et stort skritt på veien mot dette målet gjennomført: 16. desember 1977 ble et cochleaimplantat designet av Ingeborg og Erwin kirurgisk implantert ved Universitetsklinikken i Wien av Prof. Kurt Burian.
Banebrytende hørselsteknologi
Akkurat som moderne cochleaimplantater hadde det første cochleaimplantatet to hoveddeler: en ekstern prosessor som gjorde lyd om til elektriske signaler og et internt implantat som sendte informasjon til hjernen. Selve implantatet hadde to seksjoner: en datamaskin som mottok informasjon fra den eksterne prosessoren, og en elektrodematrise som settes inn i øret.
Det var noen veldig spesielle aspekter ved utformingen av Ingeborg og Erwins første cochleaimplantat:
Implantatets databrikke fungerte med en lang elektrodematrise som ga elektrisk stimulering til mange ulike deler av cochlea/sneglehuset. Dette ble gjort ettersom at tidlig forskning viste at hvor denne stimuleringen skjedde ville ha betydning for den oppfattede tonehøyden til lyden, akkurat som et piano: tagenter som er langt fra hverandre vil gi fra seg svært ulik lyd.
Elektrodematrisen brukte også et spesielt design som Ingeborg og Erwin banet vei for: bølgeformede ledninger. Disse ledningene var inne i elektrodematrisen og tillot den å være veldig fleksibel slik at den kunne sitte mykt på innsiden av cochlea, som er omtrent på størrelse med en ert. Disse spesielle ledningene bidrar også til å gi strukturbevaring, som betyr å bevare de delikate nervene som er inne i cochlea.
Dette første cochleaimplantatet, som alle andre på den tiden, hjalp mottakerne med å høre lyd, men forståelsen av tale var fortsatt vanskelig og krevde i det minste at mottakeren måtte mestre leppelesing.
Å forstå tale med et cochleaimplantat
En av de mest kjente tidlige mottakerne av et Hochmair cochleaimplantat er Connie, som hun var kjent som i vitenskapelige tidsskrifter.
Connie jobbet tett med Ingeborg i disse tidlige årene. Hun fikk et Hochmair cochleaimplantat i 1979, og var så entusiastisk at hun ville tilbringe timer og timer med Ingeborg og teste forskjellige måter implantatet kunne sende elektrisk informasjon til cochlea. Disse testene dannet grunnlaget for hvordan dagens MED-EL cochleaimplantater behandler lyd.
– Som følge av nær kontakt og tillitsfullt samarbeid med brukerne, klarer man ikke unngå å være lidenskapelig opptatt av klinisk medisinsk forskning innen cochleaimplantater, sier Ingeborg.
Connie var snart med på å gjøre Hochmairs første mål til virkelighet. Etter at hun mottok en ny prosessor i mars 1980, ble hun den første personen som noen gang brukte et cochleaimplantat til å forstå tale ved kun å lytte: hun trengte ikke å leppelese eller få visuelle signaler om hvilke ord som ble sagt. Til slutt, bare fem år etter at de startet sin forskning på cochleaimplantater, hadde Ingeborg og Erwin oppnådd sitt mål og satt retningen for cochleaimplantatutviklingen som fremdeles tar plass i dag.
Grunnlegging av MED-EL
Å forske, å utvikle nye hørselsløsninger for ulike typer hørselstap og å forbedre produktene våre for å gi brukerne våre best mulig hørsel, er en del av det daglige arbeidet til Ingeborg og Erwin, sammen med et team av eksperter fra hele verden samlet på MED-EL sitt hovedkvarter i Innsbruck, Østerrike.
Grunnlaget for MED-EL som det selskapet vi er i dag ble lagt i 1986: Ingeborg og Erwin flyttet til Innsbruck med sitt nylig stiftede oppstartsselskap MED-EL, og i 1990 ble de første ansatte hentet inn. I de følgende tiårene oppfant vi flere nye hørselsløsninger og oppnådde mange milepæler i utvikling av hørselsteknologi.
I dag jobber mer enn 2200 mennesker fra rundt 75 nasjoner på 30 steder over hele verden for MED-EL. Men én ting har vært det samme gjennom alle årene: MED-EL sitt mål om å overvinne hørselstap som en barriere for kommunikasjon.
Vil du lære mer om MED-ELs historie og milepælene i hørselsteknologi? Oppdag mer på medel.com/about-medel/our-history.
Er du interessert i å lære mer om MED-EL sine hørselsløsninger? Da er vår egen serie podcaster noe for deg!
