De fleste av oss tar hørsel på to ører for gitt. Dette er grunnen til at mange mennesker ikke er klar over utfordringene i dagliglivet når man kun hører på ett øre. Før vi forstod at Valentin var ensidig døv, var dette også tilfellet for meg. Men min sønn sin historie har gitt meg – og vår omgangskrets – en bedre forståelse:
En Barndom med Hinder
Kort etter at Valentin ble født, ble en hørselsscreening rutinemessig gjennomført og resultatene var normale. Men etter en tid ble min sønn et veldig høylytt barn og hans uttalelse var slurvete. Vi fikk hjelp fra en talepedagog, men dessverre så vi få forbedringer. Talepedagogen mistenkte at hørselstap kunne være grunnen til at Valentin hadde en slurvete uttalelse – en mistanke som jeg selv hadde hatt i ett stykke tid.
Jeg gikk til fire ØNH leger for å få en test. Hver gang fikk min sønn gode resultater, men hans uttalelse ble ikke bedre. Da Valentin kom til grunnskolen fikk han spesialhjelp. Men allikevel fikk han ikke lære med sine klassekammerater, så han ble en outsider som ikke kunne lese eller skrive i andreklassen. Jeg var fortapt: Hvordan skulle jeg hjelpe min sønn?
Diagnose: Ensidig Døv
Da Valentin var syv, fant vi tidfeldigvis ut hva som var galt. Jeg hadde nettopp kjøpt nye høretelefoner og ville prøve dem sammen med Valentin: høyre plugg til meg og venstre til Valentin. „Mamma, jeg hører ingenting“ klagte min sønn umiddelbart. Jeg testet dem selv og så at begge fungerte perfekt.
Neste dag dro vi sammen til nærmeste sykehus og insisterte på at venstre øre ble hørselstestet. Det tok ikke lang tid før det ble klart at Valentin‘s talepedagog og jeg hadde rett: Han fikk diagnosen alvorlig hørselstap i venstre øre. Valentin hadde aldri hørt på dette øret. Siden ØNH leger alltid bruker høytalere når hørsel testes, så ingen av dem at Valentin var døv på ett øre. På tross av diagnosen var jeg lettet. Endelig hadde vi en forklaring på den slurvete uttalelsen og hans høyelytte tale.
Neste Steg: Cochleaimplant
Rett etter diagnosen tok ØNH teamet på hospitalet seg av vår familie og vi følte øyeblikkelig godt ivaretatt. Kun ett år tidligere hadde cochleaimplantater blitt godkjent for mennesker med ensidig døvhet i Østerrike. Etter diagnosen tok det ikke lang tid før Valentin, som en av de første pasientene med ensidig døvhet, ble tilpasset med et CI. Vi ønsket at han skulle høre stereo så hurtig som mulig.
Selvsagt var det ingen lett avgjørelse for vår familie. Men optimismen var viktigst:
Vi tenkte ikke på hva som kunne gå galt, var fulle av selvtillit og hadde store forventninger hva CIet ville gjøre for Valentin.
Dessverre fikk vi ikke samme optimisme fra Valentin‘s skole. Hans lærer var ikke begeistret for denne nye high-tech løsningen. Hun så kun ekstra arbeid. Jeg satte umiddelbart igang med søk av ny skole som var villig å imøtekomme Valentin sine behov. Jeg kan kun si en ting: Det var det riktige å gjøre!
Livet med Stereo
Valentin har alltid vært en sjenert gutt. Men med CIet og ny skole endret dette seg hurtig. Han lærte å lese, skrive og regne innen kort tid. Han fikk venner og masse selvtillit.
Selvsagt var Valentin sine klassekammerater nyskjerrige på hans „elektroniske øre“ og hvordan dette fungerer. Men med en gang de forstod dette, ble CIet en del av dagliglivet – akkurat som andre barn’s briller eller tannregulering.
Etter mer enn fem år med stereohørsel er Valentin nå blitt en selvstendig tenåring. Som mor er det spessielt morsomt å se at han har mer selvtillit enn vi som foreldre kunne ha håpet på. Han er en entusiastisk forballspiller, han prøver nye sportgrener, har fått masse nye venner og er en del av et ungdomsteam på den lokale brannstasjonen. Jeg kunne ikke vært lykkeligere over vår sønn‘s utvikling!